Flatstrand Båthavns tilblivelse

Ideen til en småbåthavn på Flatstrand har et helt spesielt utspill.

Numedalslågens Fellesfløtingsforening ønsket å finne frem til mer ordnede forhold i den stadig økende båttrafikken i nedre delen av Lågen.  Man hadde god erfaring med en båthavn som allerede var etablert på Lågens vestside etter avtale med Larvik Havnevesen.

Allerede så tidlig som i 1972 ble ideen om en småbåthavn på Gloppe sør for Gloppe bru, lansert av fløtningsjef Erling Thon i Numedalslågens Fellesfløtingsforening. Han tok kontakt med Tjølling kommune om saken.  Svaret var den gangen fra Tjølling kommune at kommunen ikke hadde noe umiddelbart behov for flere båtplasser.

Året etter, i 1973, fikk Numedalslågens Fellesfløtingsforening en henvendelse fra Hedrum kommune om etablering av en småbåthavn i Kråkelundområdet.  Numedalslågens Fellesfløtingsforening kom i stedet med tilbud om en etablering på Gloppeteksten/Flatstrand under forutsetning av at man kunne komme til en avtale med Tjølling kommune som også eide grunn på Flatstrand.

Etter initiativ fra rådmann Galaaen ble det den 27. mai 1974 avholdt et møte på Hedrum herredshus, med båteiere i Hedrum som var interesserte i en båthavn nær sjøen, og rådmann Galaaen.  33 interesserte båteiere var tilstede på dette møtet.  På møtet ble man enige om å starte en båtforening.  Det ble nedsatt et interimsstyre som skulle arbeide videre med saken, og den 28. oktober 1974 ble Hedrum Båtforening startet. 

Deretter skjedde det ikke så mye med den planlagte båthavnen og Hedrum Båteierforening før i april 1976, da det ble satt inn en annonse i lokalavisene om dugnad på Flatstrand for hogging av busker og trær og klargjøring for å anlegge en båthavn for hedrumsfolk.  Samtidig skulle det være anledning til å tegne seg som medlem av Hedrum Båteierforening. 

Folk fra Østre Halsen og Tjølling kommune hadde inntil da hatt sine båter fortøyd i dette området i en årrekke.  De hadde aldri hatt noen spesiell tillatelse til å ligge der, men de hadde holdt til der så lenge at de betraktet det som om de hadde en slags hevd på disse båtplassene.  Derfor protesterte de nå på at folk fra en annen kommune kom og ”tok seg til rette” der. 

Det ble omgående tatt kontakt med Tjølling kommune for å høre hva kommunen kunne gjøre.  Kommunen rådet båteierne fra Tjølling som allerede hadde sine båter liggende på Flatstrand til å ta initiativ til dannelse av en Flatstrand Båtforening for å stå sterkere overfor ”inntrengerne” fra Hedrum.  Dette også for at båteierne fra Tjølling bedre kunne øve press på Tjølling kommune til å foreta seg noe i denne saken.

Thor Aass drøftet dette med de andre som hadde båter liggende på Flatstrand og de ble enige om å møte opp på den tillyste dugnaden for å protestere mot dugnaden og nedhuggingen av trær, samtidig som de også skulle forsøke å tegne medlemmer til ”sin” båtforening.  Det ble denne kvelden tegnet ca 30 medlemmer i denne nye båtforeningen, mens Hedrum Båteierforening tegnet ca 60 medlemmer.  Enkelte meldte seg inn i begge foreningene for å gardere seg!  Dette ble opptakten til dannelsen av Flatstrand Båtforening.

18. mai 1976 ble det avholdt konstituerende generalforsamling på Tjølling ungdomskole på Mellomhagen.  Det møtte ca 60 interesserte som alle tegnet seg som medlemmer i Flatstrand Båtforening.  Foreningens første formann ble Thor Aass.  Etter dette møtet ble det dagen etter sendt en resolusjon til Tjølling kommune med følgende ordlyd:

”Flatstrand Båtforening som ble stiftet ved møte på Tjølling ungdomskole tirsdag den 18. mai 1976, og som ved starten teller 61 medlemmer, henstiller til Tjølling formannskap, i samsvar med kommuneingeniør Engeliens forslag, om å innlede forhandlinger med Numedalslågens Fellefløtningsforening om kjøp av dennes eiendom på Flatstrand, samt å gå inn for en fornuftig utbygging av området til småbåthavn.  Som man ser av vårt medlemstall, som sikker vil øke, er det et meget stort behov i vår kommune for båtplasser, og vi henstiller derfor til formannskapet om å hjelpe til med å sikre flest mulig båtplasser for våre medlemmer dersom en utbygging blir aktuell.  Vi på vår side ønsker det beste samarbeid med de kommunale myndigheter i denne sak.”

I tiden som fulgte oppstod det en del forviklinger og avisskriving om en  ”strandkrig” som i grunnen aldri eksisterte.  Flatstrand Båtforening forsøkte derimot tidlig å få til et samarbeid med Hedrum Båteierforening slik at de kunne arbeide sammen for felles sak.  Avisene skrev en del om at man burde oppløse de 2 foreningene og danne en helt ny forening i fellesskap.  På den tiden var det bare et interimsstyre i Hedrum Båteierforening, mens Flatstrand Båtforening var etablert med eget styre og egne vedtekter.

På generalforsamlingen til Flatstrand Båtforening den 28. januar 1977 ble interimsstyret i Hedrum Båteierforening innbudt med stemmerett og 3 av interimsstyret ble valgt inn i styret til Flatstrand Båtforening, og med dette opphørte Hedrum Båteierforening.  Den ”nye” foreningens navn ble Flatstrand Båtforening og formann ble Thor Aass.  Nå ble alle dugnader ordnet fra en ledelse og alle arbeidet mot samme mål.

1977 ble et vanskelig år for foreningen.  Det ble søkt Tjølling kommune om midlertidig tillatelse til å bruke Flatstrand til båthavn, men foreningen fikk nei fordi det ikke var avklart med adkomstvei.  Naboens protesterte på så vel bruk av eksisterende veier som på at det ble hugget ned noe skog.  Dette ordnet seg dog etter hvert og det ble også dette året tatt initiativ til å få en reguleringsplan for området.

1978 ble et forholdsvis rolig år for foreningen.  I påvente av reguleringsplanen var det ikke så mye å få gjort, men det ble lagt ned mye arbeid og tankevirksomhet i utformingen av havna og hva en utbygging ville koste.

I 1979 ble det fremlagt et forslag til reguleringsplan for Flatstrand og i denne planen inngikk en båthavn.  Nå ble det virkelig satt fart i planene om bygging av en båthavn og man gikk inn for å bygge 2 basseng med spuntet molo i stede for løsninger med flytebrygger og molo.

På generalforsamlingen den 29. mars 1979 foreslo styret å endre foreningens navn til Flatstrand Båthavn A/L, hvilket ble vedtatt. 

Foreningens første ”bu” ble dette året gitt av Arne Olav Lund A/S i form av en arbeidsbrakke.  Denne arbeidsbrakken gjorde tjenesten som foreningens vaktbu i mange år.

Nå fulgte det et par hektiske år for Flatstrand Båthavn A/L i forbindelse med utkastet til den nye havna, med byggekomité, planlegging, tegninger, byggemelding, nabovarsel osv, osv.  Men for å gjøre en lang historie kort, så inngikk foreningen i mai 1981 et samarbeid med firmaet Arne Olav Lund A/S om å bygge ut båthavna på Flatstrand.

7. juli 1982 ble Flatstrand Båthavn sitt nye anlegg offisielt åpnet i nærvær av bla. ordfører Lund i Tjølling kommune.  Lund foretok den høytidelige åpningen 10 år etter at ideen om en båthavn i området første gang ble lansert.

Siden den gang har det skjedd mange ting i Flatstrand Båthavn.  En av de større begivenhetene var beslutningen om bygging av nordbassenget i håp om at salg av båtplasser der kunne være med på å dekke fellesgjelden til foreningen.  Dette var svært omdiskutert og som pga forskjellige ting dessverre førte til en ytterligere forverring av Flatstrand Båthavn A/L sin økonomiske situasjon, og som til slutt endte med at det på generalforsamlingen i 1985 ble vedtatt å innfri fellesgjelden til foreningen ved at andelseierne ytet et rentefritt lån til andelslaget.  Dette lånet er nå tilbakebetalt i sin helhet til andelseierne.

Flatstrand Båthavn BA fremstår i dag som en godt drevet privat båthavn og er svært ettertraktet av båteiere i distriktet.

 

Ansvarlig for denne komprimerte historien om havna er Trygve Holm.  
(Opplysningene er tatt ut av arkivet til Flatstrand Båthavn BA).